KlatresenterKlatresenter
Klokka 12.00
Klokka 18.30

Ventilasjon på klatresentre

I løpet av dagen faller de store støvpartiklene ned på overflatene som gulv og madrasser. Små partikler svever og synes godt rundt lampene i taket. (Skyv slideren frem og tilbake og sjekk selv)

Partikkelstørrelse og “evig” svevende støv

Terminalfarten til en partikkel synker med størrelsen. Er en partikkel tilstrekkelig liten, vil den sveve på ubestemt tid i turbulens (forårsaket av mennesker i bevegelse på et klatresenter).

Disse partiklene sniker seg lett gjennom filtre, enten det er HEPA- eller elektrostatiske filtre. Tilstrekkelig små partiklene finner også veien lengst inn i lungene våre gjennom flimmerhår og snørr.

“Kjøp et bedre ventilasjonsanlegg”

“Plasser ut luftrensere” eller “Kjøp et bedre ventilasjonsanlegg” er en hyppig tilbakemelding. Det er dessverre ikke så enkelt.

Luftrensing er gjenstand for avtagende avkastning (law of diminishing returns), og på Løkka er ventilasjonsanlegget så bra at vi må investere i store volum for å oppleve en målbar bedring.

Installasjonene vil ta masse plass og det kan heller ikke forsvares økonomisk. Dette er ifølge en bedrift som selger luftrensere.

Luftvolum hjelper

En faktor som virkelig hjelper på luftkvaliteten er luftvolum.

Klatreverket Torshov har det slappeste ventilasjonsanlegget, men har likevel lavest partikkeltetthet i det store rommet sammenlignet med de andre sentrene.

Bryn har et ok greit, og Løkka har en Lamborghini av et ventilasjonsanlegg. Disse sentrene har ganske lik partikkeltetthet i lufta.

Torshov har desidert mest luftvolum per kvadratmeter klatreflate mens Løkka har desidert minst.

Varmt og klamt gjør alt verre

Ifølge Google Gemini og Microsoft Copilot genererer en gjennomsnittlig menneskekropp mellom 250-400 W varmeenergi under “moderate exercise”.

Det vil si at når det er fullt på Løkka (ca 150 personer) pumper dere 37,5-60 kW med varme inn i lokalet. Det tilsvarer 20-30 alminnelige varmevifter på full guffe.

Legg til at dere også tilfører luften 0,5-1,5 liter vann via svette per person per time. Det tilsvarer 75-225 liter vann per time totalt, noe som øker luftfuktigheten, som igjen fører til at kroppens evne til å kjøle seg ned synker.

Kaldere i lokalet?

Med 150 varme personer på Løkka, svetter vi og kalker mye. Vi kan mitigere dette ved å ha det kjøligere i lokalet, og det skal vi teste ut. Om vinteren slipper vi inn kulda utenfra. Sommerstid er Løkka kjent for kalde og bra forhold. Det er lavsesong inne.

Løskalkforbud på Løkka 8. januar

Resepsjonistene leste av og loggførte fra 16/12-24 til 20/01-25 partikkelnivået med en IKEA Vindstyrka omtrent en gang i timen. Onsdag den 08/01-25 hadde vi løskalkforbud, som ble overholdt av de aller fleste. Metodologien her er langt fra førsteklasses, men vi spikrer med den hammeren vi har. Her er resultatene:

graf
Graf

Grafen viser besøkstall og partikkelnivå sammen. Verdiene på Y-aksen refererer til snitt av besøkende per dag i perioden. Rød kolonne er snittet av partikkelnivå samme periode. Partikkelnivå er multiplisert med en koeffisient for å synliggjøre forskjeller i partikkelnivå relativt til besøkstall.

Observasjoner

Periode 1, 3 og 5 er “normal” drift, og vi ser i disse periodene at forholdet mellom besøkstall og partikkelnivå er temmelig likt.

Periode 2 (juleferien) er preget av et forhøyet partikkelnivå relativt til besøkstall. Dette kan ha sammenheng med kortere åpningstider (som resulterer i relativt høy kundetetthet/time), og at renholdet er litt redusert.

Periode 4 er «løskalkforbud»-dagen. Dagen hadde mer besøk enn gjennomsnittet for de andre periodene. Dagen hadde også det laveste målte partikkelnivået.

Individuelt bidrag

Om vi dividerer partikkelnivå med besøkstall, så kan vi få et slags inntrykk av hvor mye en gjennomsnittlig kunde bidrar med av luftbårne partikler under normale forhold (kolonner 1, 3 og 5), opp mot en kunde som kun bruker flytende kalk (kolonne 4):

Graf

Er kalkstøv farlig?

«All things are poison, and nothing is without poison; the dosage alone makes it so a thing is not a poison.»
—Paracelsus, 1538

Ovenstående sitat er “toksikologiens første regel”, men prinsippet gjelder ikke bare for toksikologi som sådan. Det kan også benyttes om å henge etter en arm, hoppe ned på tjukkas, pussing av træler på fingre, og så videre; mengden avgjør om noe er skadelig, nøytralt, eller helsefremmende.

Individuelt skadepotensiale

Kalkstøv er uten tvil helseskadelig dersom dosen er tilstrekkelig høy, men terskelverdien for denne dosen er individuell.

Det er tilbakemelding fra astmatikere som ikke kan klatre i rushtid uten å få anfall. Samtidig har vi ansatte som jobber åtte timer og gjerne tar en klatreøkt før og etter jobb uten andre plager enn misfarget snørr. Men hva med langtidseffekten av kalkstøv?

Fravær av bevis beviser ingenting

Kalk har vært benyttet av turnere og vektløftere i rundt 100 år, og av klatrere i rundt 50. Det må til dags dato være mange millioner mennesker som har oppholdt seg i en turn-, vektløfter- eller klatrehall, og så godt som alle har tenkt “Kan dette kalkstøvet være spesielt sundt for lungene?”.

Av disse millionene med mennesker, er det en viss prosentandel som har ekspertise om støv, lunger, toksikologi, etc., fra bachelor-nivå til PhD. Av disse er det garantert en viss prosentandel som har undersøkt om det burde forskes på dette.

Av disse igjen, så er det (oss bekjent) ingen som har endt opp med å generere en peer-review-studie om temaet. Kan dette være fordi preliminære undersøkelser langt på vei tyder på at det ikke er noe å finne, hver gang det har falt inn noen å studere dette?

Hvem vil bruke masse tid på å generere en studie som ikke konkluderer med noe som helst? For hvem vil være villig til å skrive under på en studie som konkluderer med at det ene eller det andre ikke har negative langtidseffekter?

Dette er potensielt uheldig, siden en grundig klinisk studie vil kunne avdekke ting som ikke dukker opp under preliminære undersøkelser.

Det tok altfor lang tid å oppdage at røyking er svært helseskadelig. Hva om eksponering for kalkstøv er 10% så farlig som å røyke 20 sigaretter om dagen? Er det en akseptabel risiko for de fleste? Vil vi oppdage det uten en skikkelig klinisk studie?

Vi vil gjerne høre fra deg

Metodologien er for svak til å kunne konkludere med noe mer enn at løskalkforbud kan ha en signifikant positiv effekt på partikkelnivået i luften i buldrehaller.

Om eksperimentet skal fortsette må vi ha på plass mer robust metodikk der opplevd effekt er knyttet direkte til luftkvalitet.

Vi er veldig interessert i din konklusjon. Gi oss innspill, korreksjon og/eller spørsmål >